Når du lurer på om hunden din er syk er det en rekke ting du kan undersøke selv.
Veterinæren vil ofte stille deg disse spørsmålene når du ringer:
- Har hunden matlyst?
- Drikker hunden som normalt? Eller mer/mindre enn normalt?
- Temperatur (normaltemperatur hund 37,5-39) Hvorvidt snuta til hunden er tørr eller våt har lite å si.
Ta temperaturen i endetarmen med et vanlig termometer.
- Puls
- Respirasjon; puster hunden jevnt, peser den, hiver den etter pusten?

Dersom hunden har sår
- Hvor sitter såret?
- Når oppstod skaden?
- Ved sterk blødning; legg press på såret og legg en trykkbandasje hvis mulig
- Hvis hunden slikker på såret; bruk krage.

Dersom hunden halter
- Hvilket bein halder den på?
- Sjekk under poten: har den sår eller fremmedlegme under den?
- Er det tegn til varme/hevelse/ømhet?
- Er det vondt å bye/strekke beinet?
- Finner du sår? Selv små sår kan gi store skader. Av og til er såret lukket før det oppstår betennelse. Så sjekk nøye.
Dersom du ikke finne noe årsak til haltingen, ta hunden med til veterinr for en sjekk. Det kan hende at det er behov for røntgen for å se om man finner årsaken. 

Mistanke om forgiftning
- Hvis hunden har spist noe giftig; forsøk å framkalle brekninger ved å legge salt under tunga. (NB: Ikke framkall brekninger hvis hunden har spist etsende stoff)
- Forsøk å anslå omtrent hvor mye hunden har fått i seg av stoffet og ta vare på emballasjen
- Ring veterinær dersom du ikke får hunden til å kaste opp med salt.
- Giftinformasjonen: 2259 1300

VAKISNE

Når man kjøper seg en valp regner man med at valpen er frisk da den leveres fra oppdretter. De fleste oppdrettere leverer valpen med helseattest og påbegynt vaksinasjonsprogram.

Vaksinasjoner hjelper til å forebygge smittsomme og livstruende sykdommer.

Vaksiner er mest effektive, når de gis på fastgitte tidspunkter, og når de gis som re-vaksine. Vaksinasjonsprogrammet for valper begynner normalt ved 8-12 ukers alder.

Et vaksinasjonsprogram kan se slik ut:

6-8 uker: Parvo eller DHPPI (valgfri, og nødvendig kun ved stort smittepress)
12 uker: DHPPI
1 år: DHPPI
2 år: Pi
3 år: Pi
4 år: DHPPI
5 år: Pi
6 år: Pi
7 år: DHPPI
osv.

Hva vaksineres det mot?

Valpesyke (D)

Årsak
Valpesyke skyldes et paramyxovirus som kan gi stor dødelighet. Voksne hunder kan også bli syke, men valper er spesielt utsatt. Her i Norge er en stor del av hundepopulasjonen vaksinert, og i de senere år har sykdommen forekommet svært sjeldent. Det har vært valpesykeepidemier i våre naboland som viser at sykdommen kan bryte ut om man ikke vaksinerer.

Symptom
Feber, nese-tåreflod, hoste, oppkast og diaré. I tillegg kan bakterieinfeksjoner komplisere sykdommen. Senreaksjoner forekommer i form av nervøse symptom.

Smittsom leverbetennelse (H)

Årsak
Smittsom leverbetennelse skyldes et adenovirus som først og fremst angriper leveren. Sykdommen finnes sporadisk i Norge, men vaksinene er svært effektive og kan forebygge sykdommen om man vaksinerer.

Symptom
Slapphet, feber, magesmerter, oppkast og diaré. Hos noen sees blakking av hornhinnen, hos andre fører sykdommen raskt til døden.

Parvovirus (P)

Årsak
Parvovirus som angriper tarmslimhinnen. Kan også affisere hjertet, spesielt hos valper. Smitte er vanlig i Norge.

Symptom
Oppkast og feber, deretter diaré som kan være blodig. Hunden kan raskt bli alvorlig syk pga væsketap, og valper og svake dyr kan dø av sykdommen.

Kennelhoste (Pi)

Årsak
Kennelhoste er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier. Kennelhostekomplekset består av to virus; parainfluensavirus og hundens adenovirus type 2, samt en bakterie; Bordetella bronchiseptica.

Symptom
Langvarig tørr hoste, som regel uten feber. Dette kan utvikle seg til bronkitt eller lungebetennelse. Allmenntilstanden er sjelden nedsatt.

Bivirkninger etter vaksine kan oppstå, og de vanligste er lokal irritasjon på stikkstedet, slapphet, kvalme og nedstemthet som varer fra 1-14 dager. I sjeldne tilfeller kan det oppstå anafylaktisk sjokk innen 20 minutter etter vaksningen er satt. Dette er en alvorlig tilstand som må behandles av veterinær umiddelbart. Derfor er det viktig at man venter hos veterinæren eller i bilen for å være sikker på at hunden ikke får sjokk. 
De fleste hunder får ingen bivirkninger av vaksine i det hele tatt. 

I Norge er det ikke lovpålagt å vaksinere hunder, men Norsk Kennel Klubb og lokale hundeklubber krever at hunden er vaksinert med DHHPPi hver 3 år. Valper som skal være med må være vaksinert minst 2 uker før deltagelse, det samme gjelder voksne hunder som ikke har fulgt vaksinasjonsprogrammet. De fleste hundepensjonat har samme vaksinasjonsregler.

Skal man ut og reise med hunden til andre land enn Sverige, må man rabiesvaksinere hunden, i tillegg til at den må ID-merkes (med microchip) og ha gyldig pass hvor vaksinasjonsprogrammet står oppført.

Godkjent vaksinasjonsregime

  • Grunnvaksinasjon er en injeksjon gitt ved tidligst 12 ukers alder.
  • Første revaksinasjon gis ett år etter grunnvaksinasjonen.
  • Revaksinasjon gis deretter hvert tredje år etter første revaksinasjon.

I praksis betyr dette:

Grunnvaksinen er en injeksjon. Dyret må være 12 uker gammelt eller eldre. Grunnvaksinen varer i ett år.

Første revaksinasjon gis ett år etter grunnvaksine. Dette vil si at hunden må vaksineres i løpet av den 12. måneden etter grunnvaksinen. Det finnes ikke dokumentasjon som viser at tidligere revaksinasjon etter grunnvaksine vil gi immunitet som varer i tre år. Går det mer enn ett år etter grunnvaksinen må vaksinasjonsregimet starte på nytt.

Dersom grunnvaksinen og første revaksinasjon er gitt som beskrevet over kan etterfølgende revaksinasjoner gis hvert tredje år. Går det mer enn tre år etter siste revaksinasjon må vaksinasjonsregimet startes på nytt. Se informasjon om reise med hund på mattilsynet.no 

Når man skal ut og reise til sydligere strøk anbefales også vaksinering mot leptospirose og gi kur som beskytter mot lopper, lus og flått. I tillegg må man gi en spesiell omrkur i forbindelse med hjemreisen til norge. Bl.annet for å forhindre Eccinoccus (farlig bendelorm som også går på mennesker) til å komme inn i landet. Ormtablettene skal man i hovedsak gi senest 24 timer før man hjemreise og så skal kuren gjentas hos veterinær i Norge innen 7 dager etter hjemkomst. Disse ormkurene skal attesteres i hundens pass.

 

FLÅTT

Flått er et familienavn for store blodsugende midder, noe som betyr at de er i edderkoppdyrfamilien. De finnes i alle verdensdeler, i Norge finner vi dem hovedsakelig langs kysten fra Østfold til Nordland, spesielt i Agder-fylkene er det mye. Flåtten angriper fra april til oktober, men er ekstra aktiv i sommermånedene.

Flått blir normalt inntil 25 mm lange, og de utvikler seg fra egg til larve, via nymfe til kjønnsmodent dyr. I Norge er det skogflåtten (Ixodes ricinus) - skogbjørn som den også kalles - som er mest vanlig. En annen vanlig flått i Norge er fuglefjellflått, som naturligvis holder til ved fuglefjell.

Blodsugere
Flått er blodsugere som angriper virveldyr, deriblant mennesker og andre pattedyr, og de kan skifte vert flere ganger. Det er på denne måten at de blir såkalte vektorer, det vil si sykdomsspredere. Flått kan blant annet overføre smitte som kan gi sykdommen Lyme borreliose. Dette skyldes bakterien Borrelia, som flåtten kan overføre til mennesket når den biter. Denne bakterien kan i verste fall gi lammelser, hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Imidlertid er det bare 20-25 prosent av norsk flått som er bærere av denne bakterien.

Flåtten kan ikke fly, men sitter helt i ro på planter på bakken og venter på å angripe et dyr eller menneske som passerer. Husdyr er sammen med hjort og rådyr de vanligste vertsdyr for flåtten.

Smitterisiko
I Norge er 20-30 % av flåttnymfene (som suger blod fra mennesker) og 40-50 % av voksne flått (som sjelden suger blod fra mennesker) smittebærere. Risikoen for at du skal bli smittet, øker hvis flåtten sitter fastsugd lenge. Dersom den fjernes innen ett døgn, er risikoen for smitte relativt liten.

Flått finnes særlig i kystområdene. Vest-Agder topper statistikken over meldte tilfeller av flåttbåren borreliose. Sykdommen er vanligst om sensommeren og høsten.

Tiltak hvis du er blitt bitt
-Fjern flåtten så tidlig som mulig. Det gjøres ved å trekke flåtten rett ut med neglen eller ved hjelp av en pinsett eller flåttfjerner, som du får kjøpt på de fleste apotek. Det gjør ingenting om litt av flåttens biteredskap sitter igjen.
-Kontakt lege dersom du får et utslett (felt) som brer seg rundt flåttbittet i løpet av 3 dager til 4 uker etter flåttbittet.
-Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan komme og gå i perioder.

Behandling.
Hvis du har fått utslett, får du behandling med et penicllin eller doksycyklin tabletter. Ved utbredt infeksjon kan det bli nødvendig med mer omfattende antibiotikabehandling på sykehus.

Sykdomstegn
-Hudinfeksjon. Hvis du er blitt smittet, kan det komme et utslett i huden rundt bittstedet fra 3 dager til 4 uker etter at du ble bitt. Utslettet sprer seg ringformet utover huden. Hos noen kan hudforandringene være smertefulle, de kan klø og svi. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet. Noen føler seg også syke.

-Utbredt infeksjon. Etter noen uker kan enkelte få tegn på en mer utbredt infeksjon.
Sykdomstegnene kan være ett eller flere av disse:

-Nedsatt allmenntilstand.
-Leddplager.
-Smerter, eventuelt også hevelse, rødme og varme over leddene.
-Muskelsmerter.
-Utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet.
-Hjernehinnebetennelse.
-Halvsidig ansiktslammelse.
-Betennelse i hjerteposen.
-Betennelse i hjertemuskelen.

Dette er også ting du ser hos hunden. Det er viktig at både du og hunden sjekkes grundig etter turer på områder hvor det er flått.
 
Tiltak for å minke flåttangrep:
· Ha hvitløk i foret - hvitløk skiller ut en lukt som flåtten ikke liker og det fåes i tablettform, kapsler og i pulver, samt olje. OBS: Rå hvitløk anbefales ikke å gi pga. faren for anemi.

· Man kan lage en blanding som man sprayer på hundens pels. Denne blandingen består av: Vann, timian og sitronsaft. Man gjør som følger: Kok opp 1/2 l. vann. Tilsett 3 ss tøret timian, eller 6 ss fersk. Avkjøl blandingen og tilsett saften av 1 sitron. Sprayen oppbevares i kjøleskapet. Man kan tilsette et par dråper alkohol. Bruk sprayen som insektsspray - holder også mygg på avstand.

· Man kan også lage spray ved bruk av eteriske oljer. Da bytter man ut urter og sitron med: 10 dråper timianolje, og 10 dråper sitronolje. Ønsker man en sterkere blanding, tilsett 3-4 dråper med tea tree-olje. (Noen hunder kan reagere på tea tree-oljen, så prøv sprayen på et lite område først.)
Denne sprayen kan også brukes mot lus og lopper, og den er fin å bruke i vannet når man vasker hundesengen eller hundeteppet. Man kan med fordel dusje hundegården og hundehuset en gang i blandt i sommerhalvåret med samme spray.

· Centaura er en spray man får kjøpt hos veterinærer. Denne er effektiv mot mygg, klegg, knott og flått. Kan brukes av hund, hest, katt og mennesker.

· Cocosa Extra Virgin - noen mener at det er effektivt å gni in hundens pels med Cocosa. Flått liker ikke lukten av kokos, i tillegg vil pelsen være fettete slik at flåtten ikke fester seg. Det sies at en 10-12 dråper i nakkeregionen holder.

Av reseptbelagte midler kan du bruke:

*Bravecto - tabletter som gies til hunden. Disse gjør at flåtten som fester seg på hunden dør i løpet av 12 timer. Effektivt. Bivirkningene er omdiskutert.
*Exspot - meget giftig for katt. Varighet 4 uker. Tåler ikke vann i store mengder. Tåler ikke såpevann.
*Scalibor halsbånd - varighet 5 mnd. Tåler vann, men ikke såpevann (båndet tas av ved såpevask og settes på igjen når hunden er blitt helt tørr). Vask hendene etter behandling av selve halsbåndet. Hunden kan selvfølgelig klappes uten at håndvask er nødvendig. Anbefales ikke brukt i barnefamilier, da barn kan slikke på halsbåndet.
*Frontline - kan brukes til katt. Varighet 4 uker. Tåler vann bedre enn Exspot. Tåler ikke såpevann.
*Bayvantic - meget giftig for katt. Varighet 4 uker.
*Prac-tic - nytt flåttmiddel som tåler vann og såpevask rimelig godt. Giftig for katt og kanin. Varighet 4 uker.
 

HOGGORM

Mange hundeeieres mareritt er å treffe på en hoggorm på tur og hunden blir bitt. Det er av stor viktighet at du kommer deg fort til veterinær dersom hunden skulle bli bitt. Mange har hengt "huggormtablett" i en beholder på hundens halsbånd. Tabletten er Prednisolon (kortison), og har i lang tid vært brukt som førstehjelp mot hoggormbitt.

Tabletten er meget omdiskutert og veterinærer er uenige. Fordelen ved tabletten er at den kan virke smertedempende og den kjøper deg litt tid dersom du er langt unna veterinær. bakdelen er at mange har latt være å dra til veterinær etter at hunden har fått tabletten. Det er viktig at man oppsøker veterinær så fort som mulig dersom hunden skulle bli bitt.

Giften fra hoggormen begynner som regel å virke innen en time etter injekson. Bittet kan være tørt, dvs. at det ikke er noe gift som har kommet inn i såret. Ca. 30% av alle hoggormbitt er "tørre". Men man vil innen en time altså kunne avjgjøre om det er tørrt eller ikke. Hevelsen i bittområdet vil begynne å bli synlig og hunden er i det man kaller startfasen av forgiftningsprossessen. Giften virker bl.annet inn på immunforsvaret, blod-og muskelsystemet og fører til smerter, hevelser, sår, misfarging og andre forgiftnings- og sjokksymptomer. Små hunder, syke, drektige og gamle hunder er mest utsatt for dødelighet ved bitt. Noen hunder tåler giften bedre enn andre og avgiftningsprossessen kan være langsom.
 

SJOKOLADE

Sjokolade dreper hunden din!

Hunder er svært følsomme for en gruppe stoffer som kalles metyll xanthin. Koffein og teobromin er medlemmer av denne gruppen. Teobromin er giftig for hunder. Dette stoffet er i kaffe, te, cola, kakao, sjokoladekaker og sjokolade. Selv små mengder sjokolade kan gi uregelmessig puls og åndedrett hos hund, selv om det ikke fører til forgiftning.

To gram daglig er dødelig
Det ble oppdaget at sjokolade er giftig under andre verdenskrig da biprodukter fra kakaoproduksjonen ble prøvd ut som mulig fortilskudd for husdyr. Undersøkelser viste at selv så lite som to gram kakao pr kilo kroppsvekt pr dag er dødelig for hunden over tid. Dersom en fuglehund på 20 kilo daglig får 40 gram kakao, vil den over tid bli syk og dø.

Fremkalle eller utløse epilepsi
Dersom hunden har epilepsi eller er disponert for epilepsi kan theobrominen i sjokolade utløse epilepsianfall eller utløse epilepsi hos hund som er disponert men ikke tidligere har hatt denne lidelsen.

Lammer kretsløpet
Hos hunder tas theobromid opp av leveren, overføres gjennom gallen tilbake til tarmen der den starter på en ny runde. I stedet for å kvitte seg med stoffene fortsetter hunden å forgifte seg selv om igjen og om igjen. Hos mennesker er disse stoffene i kroppen to til tre timer, mot 14 til 20 hos hunder. Forgiftede hunder er urolige, har uregelmessig puls og åndedrett, kramper, får åndenød og kan dø brått av hjertesvikt.
I et rapportert tilfelle hadde en 21 kilos springer spaniel spiste 907 gram melkesjokolade. Neste morgen hadde hunden kramper. 15 timer etter at den hadde spist sjokoladen var den død.
Theombromine stimulerer sentralnervesystemet gjennom at det frigjør efedrin. Hunden får etterhvert forstyrrelser i kretsløpet i hjertet og til hjernen, spesielt dersom den blir opphisset eller stresset. Sjokoladeforgiftning kan også gi indre blødninger som i noen tilfeller fører til døden etter et døgns tid.

Forskjellig giftighetsgrad
— Jamen — jeg har jo ofte gitt sjokolade til hunden min uten noe problem.
Sikkert riktig det.
Vi måler giftighetsgraden i mengde theobromin pr kilo kroppsvekt. En stor hund vil neppe få forgiftningssymptomer av et stykke sjokoladekake eller melkesjokolade, mens en skjødehund på fem kilo kan dø innen et døgn av samme dose.
Det er ikke observert dødsfall ved enkelt doser lavere enn 2 gram theobromin pr 10 kilo kroppsvekt hos hunden. Hundens toleranse for theobromin varierer mye, uten at forskerne riktig vet hva som er årsaken til variasjonene. Kobuk forum oppgir dødelig dose helt ned på 56,7 gram mørk kokesjokolade pr 10 kg kroppsvekt hos hund. Det tilsvarer at en plate mørk kokesjokolade er tilstrekkelig til å drepe to finske spetser.

Type sjokolade Theobromin innhold pr 100 gram sjokolade Dødelig dose pr 10 kg kroppsvekt hos hund. Ref: Canine Medical Information
Kakaopulver, bak- eller kokeesjokolade 0,5 gram til 2,16 gram 400 gram til 92 gram*
Mørk sjokolade 1,6 gram 125 gram *
Melkesjokolade 0,155 gram til 0,233 gram 1,29 kilo til 858 gram *
*) Tallene referer til enkeltdoser. Ved daglige doser av sjokolade er dødelig dose langt lavere. Ref. erfaringene fra WWII der man prøvde å tilsette afallsprodukter fra kakaoproduksjonen i hundeforet.

Som du ser er det stor forskjell på theobromin innholdet i forskjellige produkter. Ren kakao til baking er giftigst. Kvit sjokolade kan også være laget av kakao og er følgelig også giftig.

Til veterinær i en fart
Symptomene på sjokoladeforgiftning er oppstøt, oppkast, hyperaktivitet, rastløshet overfølsomhet for berøring, hurtig hjertebank og hurtig åndedrett. Manglende kontroll over benmuskulaturen og muskelskjelving. Manglende kontroll over urin og avføring. Symptomene vil gjenta seg i intervaller. Etterhvert blir hunden svakere inntil den går i koma og dør på grunn av hjertesvikt og / eller indre blødninger.
Veterinæren har motgift, slik at eneste botemiddel er å få hunden til dyrlege så fort som mulig.

Langt fra folk
Har hunden spist mye sjokolade, sjokoladekake eller drukket sjokolade / kakao mens du er på hytta eller langt fra nærmeste veterinær kan du treffe noen mottiltak selv:
Dersom hunden enda ikke har fått symptomer på sjokoladeforgiftning og det har gått mindre enn to timer fra den spiste sjokoladen kan du treffe disse mottiltakene:
Prøv å fremkall brekninger, slik at hunden kaster opp sjokoladen (salt bakerst på hundens tunge har gjerne god brekningseffekt).
Deretter kan du gi kulltabletter. Har du ikke tilgang til kulltabletter kan du riste brød helt til det er sort som kull. Det forkullete brødet knuses til pulver og gis hunden. Theobrominen som enda ikke er absorbert av hunden vil da kjemisk binde seg til kullet. Du må likevel komme deg til veterinær så fort som mulig for å få motgift.
Har det gått mer enn to timer siden hunden fikk i seg sjokoladen, er mye gift allerede absorbert i kroppen og disse tiltakene vil da ha mindre effekt. Da er det kun motgift hos veterinær som kan redde hunden.

Ikke lær hunden din å like sjokolade
I USA skjer forgiftningsulykker typisk rundt jul og påske når det er mye sjokolade i huset. Hunden kommer over en konfekteske eller sjokoladekake som står på et lavt stuebord og fortærer smutt og smule. Kanskje har noen glemt igjen handleposene i gangen lett tilgjengelig for hunden. Å gi hunden en liten sjokoladebit vil ikke skade isolert sett, men det kan i en uheldig situasjonen gi tragiske konsekvenser. Det lurest er å ikke gi hunden sjokolade, så den aldri lærer å like smaken.

Kalkunskinn, valnøtter og løk
Det finnes også andre matvarer som hunden din ikke tåler. Valnøtter antas å være en mulig årsak til blære stein hos hund. Løk, spesielt rå løk, fører til økt nedbryting av røde blodlegemer hos hund og vil på sikt kunne føre til enn alvorlig situasjon hos hunden din. Verst er imidlertid kalkunskinn som kan forårsake akutt betennelse i bukspyttkjertelen hos hund. Det er en alvorlig og oftest dødelig tilstand. Ellers er hunder, i likhet med mennesker utsatt i forbindelse med forskjellige forgiftninger knyttet til rå eller spirende poteter.
 

INNVOLLSORM

Innvollsorm hos hund er vanlig og de fleste hunder får innvollsorm en eller flere ganger i løpet av livet. Særlig valper kan få problemer på grunn av manglende motstandskraft samtidig med at de utsettes for et større smittepress. Ubehandlede valper vil derfor kunne utvikle klare symptomer på smitte. Voksne hunder kan derimot være smittet og ha moderate mengder invollsorm uten å vise spesielle symptomer. De vil derfor kunne være en mulig smittekilde for andre hunder hvis de ikke behandles. Ved større mengder innvollsorm vil selv voksne hunder kunne utvikle sykdomstegn. Smitte fra hund til menneske kan forekomme, men gir vanligvis ikke alvorlige problemer. For å hindre smitte mellom hunder og fra hund til menneske kan det være hensiktsmessig å behandle hunder mot innvollsorm etter et veloverveid program.

Et eller flere av punktene nedenfor kan være tegn på at hunden har innvollsorm: 

  • Hunden klør og slikker seg bak
  • Avmagring
  • Glansløs pels
  • Diaré
  • Oppkast
  • Hoste
  • Brekninger
  • Utspilt buk
  • Forstoppelse

Hvilke type ormer finnes?

Spolorm forekommer ofte og det finnes flere arter. Den vanligste er Toxocara canis. Voksen orm lever i tarmen og kan bli opptil 18cm lang. Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. Hos valper og unge hunder vandrer larvene fra tarmen, gjennom lever og lunger og så tilbake til tarmen igjen. Hos voksne hunder med et velutviklet immunsystem vil denne vandringen være begrenset, men hos tisper kan man finne larver som ligger i en slags hvilestand i kroppen. Disse larvene frigis i forbindelse med drektighet og die, og smitter dermed videre til valpene. 

Piskeorm er inntil 7 cm lang, rund og formet som en pisk. Piskeorm er ikke uvanlig i Norge og smitter ved inntak av egg eller larver. Piskeorm vandrer ikke i dyret, men utvikles til voksen orm i tarmslimhinnen.  

Hakeorm er en blodsugende innvollsorm som er mellom 1/2 - 2 cm lang og det finnes flere arter. En art forekommer i Norge, mens andre kan påvises hos importerte hunder. Ved kraftige angrep kan dyret utvikle anemi (blodmangel). Smitte skjer ved inntak av larver fra miljøet, i byttedyr eller via huden.

Bendelorm er vanlig i våre omgivelser og det finnes mange forskjellige arter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg utskilles fra vertsdyret og tas opp av mulige byttedyr. Larvene (mellomstadiene) utvikles videre i disse mellomvertene som kan være mus, fugl, fisk, lopper og andre byttedyr. Voksne ormer lever i tarmen hos hovedverten og kan være fra noen millimeter til flere meter lange.

Hvordan smittes hunden?

Spolorm overføres som egg eller larver fra avføringen etter andre hunder, eller de kan taes opp fra smittede byttedyr (mur, rotter ol). Valper kan i tillegg smittes via moren allerede i de to siste uker før de fødes og senere via morsmelken. Valper og voksne med spolorm utskiller et enormt antall egg. Disse eggene er svært motsandsdyktige og kan overleve i omgivelsene i årevis.

Piskeorm overføres som egg eller larver via munnen fra avføring i omgivelsene.

Hakeorm overføres som egg eller larver fra avføring. Larvene kan også trenge gjennom huden og derfra vandre rundt i hundens kropp for deretter å etablere seg som voksne i tarmen.

Bendelorm overføres som mellomstadier i fra smittede byttedyr som fugl og mus, lopper, rått kjøtt eller rå fisk. Larvene frigjøres og etablerer seg så som voksne bendelorm i tarmen.

Hvordan beskytte hunden?

Det er vanskelig å unngå smitte da egg og larver av innvollsorm kan finnes i omgivelsene og i byttedyr. Egg har spesielt god overlevelsesevne i miljøet. Det er derfor hensiktsmessig å behandle hunder mot innvollsorm regelmessig etter et veloverveid program. 

 

Valper

  • Valper bør behandles mot spolorm hos oppdretter ved 3, 5 og 7 ukers alder. Ny behandling ved 10-12 ukers alder, helst før 12 ukers vaksinen.
  • Videre kan valper behandles ved 6, 9 og 12 mnd alder.

Drektige/diegivende tisper

  • Behandles 7-10 dager før forventet fødsel
  • Behandles samtidig med valpene 3 uker etter fødsel

Voksne hunder

  • Behandles ved påvisning av eller mistanke om innvollsorm
  • Vurdér behandling før og etter utstillinger og kennelopphold

Det er ikke lenger anbefalt å behandle voksne hunder regelmessig. Studier viser at det er sjelden voksne hunder har orm. Det er stor fare for resistensutvikling hos ormene ved overforbruk av ormemedisiner som blir liggende rundt i miljøet med hundenes avføring. Dette må tas på alvor.

Ved utenlandsreise
Hunder skal behandles mot bendelorm med godkjent virkestoff (prazikvantel) i forbindelse med hver utenlandsreise*

Vurdér også behovet for samtidig behandling mot andre typer innvollsorm, samt forebyggende middel mot flått, lopper, mygg og sandfluer 

*NB! Det er krav om behandling mot bendelorm med preparater inneholdende prazikvantel ved tilbakeførsel/innførsel til Norge fra de fleste andre land og enkelte land kan ha egne særkrav ved innreise. Kontakt din dyrlege for oppdaterte opplysninger om spesielle krav, vaksinasjoner og for utstedelse av pass før du tar med dyr på utenlandsreise.
HUNDER OG KATTER SOM KOMMER FRA SVERIGE MÅ BEHANDLES MOT BENDELORM ! Alle hunder og katter som har vært i Sverige og som tas over grensen til Norge skal fra og med fredag 11. mars behandles mot revens dvergbendelorm. Denne bendelormen er ufarlig for hunder og katter, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Hunde- eller katteeiere kan selv behandle sine dyr. Les mer om dette HER.

TANNHELSE

Hunder og katter kan få problemer med dårlig tannhygiene. Dette kan forårsake stor problemer for dyret, og da må den som regel til veterinær for å få rettet opp plagen. Vi som eiere av hunder og katter kan forebygge at hundens tenner blir dårlige og dyret får problemer med munn og tenner.

Forebygging og behandling
Det første tiltaket for god tannhelse er å få renset og pusset tennene med et spesialinnsrtument som tar calcus og plaque. Det er ikke mulig å gjøre dette ordentlig selv, spesiellt den viktige og ikke så behaglige poleringen under kanten av tannkjøttet. Normalt vil dyret bli bedøvet for denne behandlingen. Tannrens bør gjentas regelmessig, helst hvert år. De fleste veterinærer anbefaler børsting av tenner til hunder og katter. Det er da viktig at man ikke bruker tannkrem som vi mennesker bruker til oss selv. Enzym-tannpasta er smaklig og demper bakterieveksten som utvikler periodontal sykdom.
IKKE bruk tannpleiemidler som du bruker selv, disse inneholder ingredienser som kan føre til mageproblemer for dyret - dessuten er ikke smaken så veldig god for hverken hund eller katt. Dessuten kan høyt saltinnhold i tannpastaen føre til problemer for dyr med hjertelidelse.

Diet
I vill tilstand vil den "naturlige" pussingen av tenner komme fra gnaging på ben og harde substanser. I dag blir de fleste kjæledyr foret med kommersiellt tørrfor som er å betrakte som bløtfor, og har ikke hard nok konsistens til å virke pussende nok for å hindre tannstensdannelse. Tørrfor, kjeks ol. renser ikke tennene tilstrekkelig langs tannkjøttkanten, hvor problemene starter. De vil derimot sinke plaquedannelse på unge og blanke tenner. Harde bein - slik som knoker fra større beitende dyr, er et godt hjelpemiddel, men det finnes hunder som ikke tåler disse bena. Derfor er jevnlig pussing av dyrets tenner et godt hjelpemiddel mot plaquedannelse. Hard nylonbørste kan føre til sår i tannkjøttkanten og danne infeksjoner - derfor anbefales en spesialtannbørste som den mest effektive måten å fjerne plaque og tannstensdannelse på hund og katt.

Problemer med tannpussen?
Hvis du har problemer med tannpussen på kjæledyret ditt, ta kontakt med veterinær eller din lokale zoobutikk for å få tips og hjelp. Tennene bør sjekkes minst en gang pr. år av en veterinær. Dette taes på den årlige helsesjekken og vaksineringen.

Tips for rensing av tenner

  1. Gå til innkjøp av spesialtannbørste og tannpasta for hund og katt.

  2. Ta tannpasta på fingeren og la hunden eller katten slikke så de blir vant til smaken.

  3. Tilvend dyret til å bli tatt rundt munnen, så det aksepterer at du ser på tennene og tannkjøttet. Gni litt tannkrem på tannkjøttkanten.

  4. Etter at dyret aksepterer din interesse for dets tannhelse, prøver du å børste med en bløt fingertannbørste. Sett små hunder/katter på bord eller på en krakk, slik at de føler seg sikkre og nær opp til deg. Store hunder lønner det seg å ha sittende på gulvet hvor du kan pusse fra siden eller bakfra og fremover. Start med noen lett tilgjenglige fortenner, for å bli fortrolig til å kunne pusse de bakerste jekslene.

  5. Avslutt pussingen med klapp eller avreagering i form av lek. IKKE SØTSAKER SOM BELØNNING! Å pusse tennene må være lystbetont, ikke en kamp. Du vil få bedre kontakt med kjæledyret ved å bygge opp toleransen til å bli håndtert, for eksempel ved tannpussing.

KOPROFAGI

Koprofagi (å spise avføring) er ikke uvanlig blant hunder, men temmelig sjeldent blant katter. Her er noen kommentarer om denne sjenerende uvanen:

Koprofage hunder vil ofte spise ikke bare hundeekskrementer, men også ekskrementer fra andre arter, som katter, hunder og kyr. Det er normalt for tisper å spise ekskrementene til sine valper fra fødselen til de er 3 uker gamle. Mange atferdseksperter ser på dette som en naturlig reaksjon for å hindre rovdyr i å oppdage valpene. En del eksperter ser også på koprofagi generelt som normalt for hunder. De fleste hundeeiere synes imidlertid denne oppførselen er upassende. Medisinske faktorer som kan føre til koprofagi er alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak. Dessverre finnes det i tillegg til de medisinske årsakene flere psykologiske årsaker til at valper og voksne hunder kan begynne og spise ekskrementer, så som stress, overpopulasjon eller kjedsomhet.

Blant konsekvensene ved spising av ekskrementer er halitose (dårlig ånde), angrep av parasitter i fordøyelsen og, i alvorlige tilfeller, fordøyelsesproblemer.

Behandling er komplisert ettersom det involverer både å endre hundens atferd og behandle den underliggende årsaken. Ekskrementer bør fjernes så raskt som mulig slik at hunden ikke kan få spist dem. Dette omfatter også å plassere eventuell kattesand på et sted hunden ikke kan komme til. Det er også nødvendig å ha hunden i bånd ute, for å hindre den i å spise opp ekskrementer fra andre hunder, eller fra hester og kyr. Enkelte hundeeiere har oppdaget at ved å gi knust ananas i hundens mat så vil den ikke spise egen avføring.

Dersom man antar at problemet ligger i et for med for lite stoffer, så bør man skifte for og se hvordan det vil utvikle seg så. Hvis problemet vedvarer, er det nødvendig å oppsøke veterinær. Man må sikre seg at de medisinske faktorene er utelukket, og veterinæren kan også gi råd til eierne om behandlingen av hunder med koprofagi. Tålmodighet er nøkkelen til å bryte denne uvanen som mange eiere synes er sa ubehagelig.

Så, forskere har ikke funnet ut hvorfor hunder lider av koprofagi - de har bare en masse teorier, som i noen tilfeller har vist seg å stemme. Men, man vet ikke den direkte årsaken - alt er basert på det å anta. Dette kan sidestilles med hvorfor hunder ruller seg i egen og andres avføring. det er en rekke teorier rundt dette, men ingen vet direkte grunnen.

 

VASK AV HUND

Huden og pelsen hos en sunn og frisk hund behøver normalt ikke å bli vasket. Det kan alikevel være situasjoner hvor det er nødvendig å vaske hunden for å fjerne støv, urenheter eller vond lukt.

En god sjampo fjerner også løse og døde hudceller fra hudoverflaten, renser hudens porer og gir pelsen en ny glans.

Når det gjelder valg av sjampo, så skal man alltid velge en mild sjampo (dersom da ikke veterinæren har ordinert en spesial sjampo), spesiellt fremstillt for hunder. Visse typer sjampo inneholder stoffer som kan irritere den normale huden ved å fjerne det øverste beskyttende fettlaget. Slike typer sjampo bør naturligvis ikke brukes.

Hvor ofte man skal vaske hunden avhenger av en rekke forskjellige faktorer slik som:

  • hundens omgivelser

  • pelsens karakter

  • hundens tendens til illeluktende pels

  • eventuelle hudproblemer som lus, tør hud, fet hud, betennelse og allergi mm.

Vær alltid oppmerksom på hundens pels slik at eventuelle hud/pelsproblemer kan oppdages så tidlig som mulig. Gå alltid til dyrlege dersom det er mistanke om noe unormalt, f.eks. hvis hunden klør seg voldsomt hele tiden.

Enkelte sier at for mye vask vil ødlegge fettlaget i huden på hunden, mens andre mener at det ikek har noe å si så lenge man sørger for å tørke hunden skikkelig etter badet. Utstillingsmennesker som har hunder med mye og lang pels, sier at føning av hundene etter badet er meget viktig og tørker ikke ut huden på samme måte som om hunden pelsen lufttørkes.

Hunder med meget tørr eller fet hud, lider av seborré og har behov for hyppig vask med en spesialsjampo anbefalt avb veterinær. Veterinæren vil også informere deg om hvordan sjampoen skal brukes. En slik spesialsjampo bør alltid kombineres med et balsamprodukt som tilfører huden ny fuktighet etter vask. Sørg alltid for å skylle hundens pels grundig slik at ingen sjamporesster sitter igjen.

Hvilken sjampo skal jeg velge?

Valgmulighetene er mange, og den ene produsenten etter den andre reklamerer med sine effektive produkter og hvor flotte hundene blir, samt alle premieringene som hunder har fått ved bruk av deres sjampo - på lik linje som med alle hundeforprodukter:-) I dyrebutikker finnes det et bredt utvalg av ulike typer og merker, alt fra sjampo beregnet for hvite hunder til sjampo beregnet for svarte hunder, hunder med pels, hunder uten pels osv.

Valget av sjampo avhenger mye av omstendighetene. Er det snakk om vanlig rengøring av hunden, bør en velge en hypoallergen, mild spesialsjampo til hund. Hundens hud er forskjellig fra menneskets på flere avgjørende punkter, bruk derfor ikke sjampo beregnet på mennesker. Blandt annet er Ph verdien på hundens hud - til forskjell fra menneskets - ikke sur, men basisk. En feil sjampotype vil irritere huden. Er du i tvil - ta kontakt med dyrebutikken eller med veterinæren for råd.

Hundens hud skiller seg fra menneskets på fem avgjørende punkter. Sjampo som er utemerket på menneskers hud og hår, er derfor lite egnet til stell av hunder hud og pels. En uegnet sjampo vil irritere hundens hud, noe som er meget uheldig dersom hunden viser tegne på hudlidelser.

Hvordan kan man kontrollere ubehagelig lukt i pelsen?

En lett ubehagelig lukt er helt normalt for hunder. Hos visse hunder kan lukten være særlig ubehagelig, eksempelvis når hunden er varm eller våt. Dette kan kontrolleres med en god, mild parfymert sjampo.

En annen kilde til ekstrem ubehagelig lukt kan være tilstoppede analkjertler. Disse kjertlene sitter like innenfor endetarmsåpningen, og produserer bl. annet stoffer som hunden marker sitt territorium med.

Andre typer kroppslukt kan være forårsaket av en egentlig sykdom. Tannsten og betennelse i leppen forårsaker dårlig ånde. Betennelse i øregangen gir en ubehagelig lukt fra ørene. Hudlidelsen seborré gir generelt en utbredt ubehagelig kroppslukt hos hunder. 

Hvordan vasker jeg hunden min?

  • Før vask børster man grundig gjennom hundens pels. Klipp vekk eventuellt sammenfiltret pels dersom du ikke får dem ut ved hjelp av kam, flokeløser eller annet. Floker filtrer seg mer sammen når de blir våte, derfor anbefalles grundig gjennomgang med børste og saks på hunder som har masse floker.
    Det anbefales å ta vatt i hundens ører for å hindre vann inn i øregangen.
    Dersom underlaget i dusjen eller i badekaret er glatt, legg et håndkle eller en gummimatte i bunden slik at hunden slipper å skli. Der som hunden ikke vil såt rolig i dusjen/badet, kan det lønne seg å binde den slik at den ikke hopper ut av badekaret eller dusjen og sklir på glatt gulv og får skader. Løft også hunden inn og ut av badekar!

  • Fukt hundens pels grundig med kroppstemperert vann. Beskytt øyne og ører på hunden.
    Start med å påføre sjampo på hundens nakke og rygg, fortsett med ben og hale, og under buken og magen. Skal man vaske av hundens ansikt - vask med klut eller svamp og vær nøye på at hunden ikke får såpe i øynene. Maser sjampoen grundig inn i pelsen. Skyll omhyggelig etterpå med rent, lunket vann. Gjenta prosessen og la skummet sitte i pelsen så lenge som mulig - helst en 10 minutters tid. Skyll omhyggelig med lunket vann til skyllevannet er rent og man er sikker på at alle rester av sjampoen er fjernet.
    skal man ha i balsam i pelsen, følg anvisningene på flasken og skyll grundig ut etter endt virketid.

  • Når hunden er skikkelig skyllt, la den få riste seg. Hunder med lang pels bør om hurtigst få en gjennomgang med børste for å få presset ut litt av vannet.
    Tørk så hunden omhyggelig med håndkle.
    Avslutt gjerne med å tørke hunden med hårtørker - dette hindrer at huden tørker fort inn, og anbefales fremfor å la hunden lufttørke.
    Unngå at hunden oppholder seg på et kaldt sted mens den er våt.
    Børst så gjennom pelsen en gang til, slik at man har en fin og nyvaskett pels uten floker.

NB! LØFT HUNDEN UT OG INN AV BADEKAR OG DEKK GLATTE UNDERLAG MED FUKTIG HÅNDKLE ELLER GUMMIMATTE!