Rasen har i grevskapet Lancashire vært kjent som "bøndenes hund" i flere hundre år. Der hadde den som oppgave å drive kuer, i tillegg til at den holdt gårdene frie for rotter. Den har også blitt brukt til å fange ville kaniner. 

Rasen ble første gang avlet fram på 1600-tallet.

Det var nok mange lokale varianter av lancashire heeleren frem til mot slutten av 1800- tallet, men den svarte/tanfargede glatthårede varianten har trolig eksistert rundt Ormskrik i Lancashire i lang tid.

Dagens versjon av rasen ble avlet fram i 1960-årene av Gwen Mackintosh etter en undersøkelse på tidlig 1970-tallet for å finne ut om lancashire heeleren fortsatt eksisterte, og man fant omtrent 200 eksemplarer. Dette sikret rasens overlevelse og fremtid. Gwen Mackintosh startet sammen med raseentusiaster The Lancashire Heeler Club i 1978. Rasen ble godkjent av Kennel Club (UK) i 1981 med rasenavnet Lancashire Heeler. Den er også kjent under navnet Ormskirk Heeler. Mackintosh fortsatte som leder for raseklubben frem til hun døde i 1992.

I dag er det bare lancashire heeler og welsh corgi som er igjen av Storbritannias små kvegdriverhunder.

Lancashire heeleren er svært intelligent og har et stort forråd av lyder når den "prater" med sin eier. Den er også humoristisk og det er vanlig at den ler ved å vise hele tanngarden. Rasens allsidighet har gjort den meget populær som selskapshund. Både for eldre som vil ha turfølge, og for den yngre som liker agility og andre aktiviteter.

Lancashire heeleren er en glad og positiv hund som kan trives både på landet og i byen. I Norge finnes det ikke mange av rasen enda, men den har fått egen raseklubb. I Sverige er rasen en del større, med egen klubb og mange aktiviteter. Rasen ble godkjent av FCI i Mai 2016 etter et godt samarbeid mellom de ulike lands raseklubber og oppdrettere.

Lancashire heeleren er en topp arbeidshund. Rasen er førerfokusert og lærer lett. Dens iver og interesse for "hjernetrim" gjør at den er ypperlig å bruke til agility, lydighet, spor, heelwork, freestyle mm. Den er også fin som selskapshund, men siden dens opprinnelse er å gjete, vil den også ha arbeidsoppgaver i tillegg til tur.

Uttrykket: "Det er ikke størrelsen det kommer an på." Passer godt på lancashire heeleren; den har liten kropp, men stor motor!


HEELER HISTORY

There is little known about the origin of this breed. It is printed in many publications that the Lancashire Heeler is a cross between the Manchester Terrier and the Welsh Corgi. This is inaccurate and there are no facts to support it. 

The breed is said to have orginated when Welsh Farmers used the services of Dovers to drive cattle to the Northern Cattle Markets, the two breeds met and the Lancashire Heeler was bor. The farmers liked these small black and tan dogs, as when used to bring wayward sheep and cattle back to the herd, they did not injure the animals they controlled them by a sharp nip to the back of the heel.

The Lancashire Heeler is also known as the Ormskirk Heeler and they have been used as working dogs on farms in the Lancashire area for hundreds of years and though a little known breed they are still working on farms today.

The Lancashire Heeler was first recognised by the British Kennel Club in 1981. The breed was then placed on the Rare Breeds Register. The Lancashire Heeler is the smallest of all the Working and Herding Breeds.

1999 brought big changes for the breed in the show ring, the breed was moved into the newly formed Pastoral Group and was awarded CC's for the first time. Also the Brown (Liver and Tan) Heeler received Kennel Club approval to be included in the breed standard.