Why I do PAT on my litters

This text is in Norwegian at the moment. It will be translated in a short while. 

Fra tid til annen får jeg spørsmål fra folk hvorfor jeg tar test av valpene mine når de er 7 uker gamle. De mener at jeg som oppdretter burde kjenne valpene og hvordan de er. Og jeg vet mye om dem og kan forutsi en hel del.

Ja, som oppdretter er det en av mine jobber. Og jeg bruker mye tid i valpekassa, og også mye tid på valpene individuelt.

MEN!

Valpene i valpekassa er sammen med søsken og foreldre. De er sammen med oss som de kjenner. De er i trygge og vante omgivelser. Men den dagen kommer hvor de skal forlate det trygge og kjente, og de skal takle verden alene. For meg er det da greit å vite hvordan de vil takle dette, og om de krever litt ekstra av eier. Slik info får jeg ved en test.

For, testen foretaes av en for valpene ukjent person, på et for valpene ukjent sted og valpene er alene, uten støtte fra søsken, mor, de andre hundene i flokken eller meg som oppdretter. De må takle ting selv.

Selv om jeg ikke ofte har blitt spesielt overrasket over testresultatene, har det vært tilfeller hvor jeg har måtte omrokkere på hvem som får hvem valp. Nettopp pga testen og hva den har fortalt om valpen.

”Puppy Aptitude Test” (PAT) er i hovedsak en test som er blitt benyttet på brukshundreaser, gjerne da for å finne individer best egnet til f.eks politiarbeide.

Jeg har utdannelse innen adferd og trening av hunder med adferdsproblemer, i hovedsak hunder som ble betegnet som problemhunder. Jeg har også drevet oppdrett av en brukshunderas, en rase som jeg ofte fikk inn til trening.

Etter at jeg ble kjent med valpetester og sett resultater av disse, tenker jeg at flere av de hundene jeg har hatt inne til trening ikke hadde kommet til meg, dersom de fra start hadde kommet til rett eier.

En annen ting er at jeg kjenner det er mest rettferdig ovenfor både valpen jeg selger og kjøper også. For selv om valpen her hjemme kanskje er super sosial og imøtekommende, kan det være at den på egen pote ikke er like utadvendt og vil trenge ekstra oppbacking av eier.

Eller hunden som krever at eieren jobber litt ekstra for at den skal synes trening er kult og samarbeide godt med fører. En slik hund er ikke noe jeg personlig ville solgt til en førstegangs hundeeier som vil ha en lettlært og artig hund å jobbe med. Misforstå meg rett: Rasen ER artig å jobbe med, stort sett er de lettlærte også, men, noen krever en eier som har en del erfaring og som er flink på å finne ut hvordan man skal knekke koden for akkurat den hunden.

Det å eie hund skal være kos og moro (jada, det er mye jobb også), og får du "feil" hund, kan mye være ødelagt. Å få en hund som ikke er hva du forventet deg, det er ikke mye moro. Been there, done that. Jeg vet også at jeg har et par på vennelista mi som har erfart det. Det er vondt å sitte der med en hund som du føler du ikke er 100% med. Uansett hva du gjør og ikke gjør så funker det ikke optimalt. Det kan frata folk lysten på å ha hund, og ofte ender det med omplassering. Slikt ønsker jeg ikke at folk som kjøper valp fra meg skal oppleve. Derfor forsøker jeg å gi både valp og eier best mulig utgangspunkt. Derfor PAT.

Jeg vet det er "proffe" trenere der ute som ser på det som bare tull, og som tenker at med rett trening så funker det, en test er bare waist of money.

Veeeeel ...
I don't think so.

Jeg vet også hva en slik holdning kan føre til. At disse "proffe" ikke lytter til hva oppdrettere (som i hovedsak kjenner - bør i alle fall, rasene de avler opp) forteller, både om rasen og om individet.

Så, til dere som lurte men ikke turte spørre, til dere som anser det som noe tullball osv, og til dere som har spurt: Her har dere svaret på hvorfor jeg velger å få PAT på valpekullene mine.